tronfølge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tronfølgen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tronfølgen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
det å følge, ha rett til å følge en avdød, avsatt eller
abdisert fyrste på tronen
EKSEMPLER
-
tronfølgen gikk over til kongens yngre bror
-
frasi seg tronfølgen
2
rekkefølge for arverett til en trone
| jf. arvefølge
SITAT
-
tronfølgen [ble] ordnet paa ny, slig at uegte søn blev flyttet ned i syvende række