suksesjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; suksesjonen, suksesjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
suksesjonen
ubestemt form flertall
suksesjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[suksəʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin successio (genitiv successionis) 'etterfølgelse,
overtakelse'; jf. tysk Sukzession, fransk succession
BETYDNING OG BRUK
1
jus
det å suksedere
; etterfølgelse i rettigheter og plikter (f.eks. det at
arvinger overtar formue og gjeld)
2
ubrutt rekke, rekkefølge, særlig av regenter
; tronfølge
; arvefølge
UTTRYKK
apostolisk suksesjon
se apostolisk
3
biologi
endring av plante- og dyrearter på en lokalitet gjennom tid
SITAT
-
jeg [ble] opplært til å forstå skogens suksesjon, dette naturens evige hjul(Aftenposten Aften 24.02.2010/17)