Det Norske Akademis Ordbok

arvefølge

arvefølge 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
rekkefølge av de forskjellige arvingers krav på arv
SITATER
  • de to kongene [forhandlet] om arvefølgen
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 193 1991)
  • [hvis] direktør Bøschen døde før generalforsamlingen trådte sammen, da må jo dette med – arvefølgen først gjøres klart
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)
  • den rene arvefølgen er avgjørende i onkelens verdisystem
     (Tone Selboe Karen Blixen 67 1999)
2 
det å inntre i en stilling eller en rettighet ved arv