trippeltunge
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
musikk
artikulasjonsmåte på blåseinstrument (særlig messinginstrument)
som består i å lage, sette an tre enkeltstående støtlyder i treleddet
serie ved raskt å plassere tungespissen på ulike steder i ganen
| jf. enkeltunge, dobbeltunge
SITAT
-
trompetistene … demonstrerte eminent blåseteknikk med trippeltunger og velklang gjennom polkaen(Fremover 25.11.1997/24)