trippel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trippelen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trippelen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tri´p:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Tripel, jf. engelsk, fransk tripoli, etter by- og provinsnavnet Tripoli (i Italia) som er funnstedet
BETYDNING OG BRUK
bergverk, nå sjelden
løs, skifrig jordart
som knuses til pulver og brukes til pusse- og polérmiddel