enkeltunge
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
musikk
artikulasjonsmåte på blåseinstrument (særlig messinginstrument)
som består i å lage, sette an enkeltstående støtlyd ved å plassere
tungen hurtig på partiet der tennene møter ganen
| jf. dobbeltunge, trippeltunge
SITAT
-
det er ikke lett å treffe planke her når det gjelder tempo, [for] blåserne fordi det ble litt for hurtig til enkelttunge(Adresseavisen 24.09.1979/5)