Det Norske Akademis Ordbok

trev

trev 
substantiv
BØYNINGet; trevet, trev
UTTALE[tre:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þref
BETYDNING OG BRUK
rom oppunder tak især i uthus
; lem
 | jf. stalltrev, fjøstrev
SITAT
1.1 
loftsgulv særlig av stenger eller løse bord, mest i fjøs, stall e.l.
 | jf. hjell
galleri (i kirke)
; lem
SITATER
  • præstefolkets rette stol var oppe på trevet
  • jeg klatret ned … fra kirketårnet, og gikk opp til trevet der orgelet var
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 232 2010)
; lade
; uthus
SITAT
  • Morgenbladet 1929/53/4/2