trege substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en UTTALE[tre:`gə] ETYMOLOGI av norrønt tregi 'hinder, vanskelighet; sorg'; muligens beslektet med treg BETYDNING OG BRUK dialektalt det å trege ; anger ; sorg ; bedrøvelse SITAT leve med tårer og trege (Ludvig Holm-Olsen (oversetter) Edda-dikt 91 1975)
