Det Norske Akademis Ordbok

ergre

ergre 
verb
BØYNINGergret, ergret, ergring, ergrelse
UTTALE[æ`rgrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk ärgern, grunnbetydning 'gjøre argere'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest muntlig
 fremkalle ergrelse (hos noen)
; gjøre arg eller ergerlig
EKSEMPLER
  • det ergrer meg at jeg ikke tenkte på det før
  • det ergrer meg at han alltid kommer fem minutter for sent
SITATER
  • De kan da for fanden skønne, at det bare er for at ærgre de velvise herrerne
     (Henrik Ibsen En folkefiende 99 1882)
  • [De har] intet, som kan gøre Dem kold eller hed; bare sådant noget til at ærgre Dem med
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 254)
  • dette [anekdoten om snekkerne på stillaset] vil ergre de store, men enkelte små vil det more
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 107)
  • det ergrer livet av meg at én bedrift skal ødelegge for hele bransjen
     (ukeavisenledelse.no 03.03.2011)
2 
refleksivt
 
ergre seg
 muntlig
 være ergerlig over
EKSEMPLER
  • jeg ergrer meg over folk som ikke kan lukke døren etter seg
  • det er til å ergre seg i hjel over
SITAT
  • jeg ergret meg over at jeg ikke hadde prøvd det før
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
UTTRYKK
ergre seg grønn
se grønn