Det Norske Akademis Ordbok

treffer

treffer 
substantiv
BØYNINGen; trefferen, treffere
UTTALE[tre`f:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av treffe med suffikset -er; jf. tysk Treffer
BETYDNING OG BRUK
1 
skudd, slag e.l. som treffer blink, mål e.l.
 | jf. fulltreffer
SITATER
  • i tredje runde fikk [bokseren] Tunney tilføiet Dempsey en kraftig treffer
     (Dagbladet 1927/221/1/3)
  • kule efter kule, dødelige treffere
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 22 1950)
  • [bokseren Cecilia] Brækhus fikk inn en treffer som rystet den franske jenten, og hun måtte ned for telling
     (Bergensavisen 02.02.2014)
1.1 
overført
 ord, bemerkning, argument som treffer (godt)
SITAT
2 
muntlig, foreldet
 noe (produkt, idé, programpost e.l.) som faller i publikums smak, slår godt an e.l.
 | jf. publikumstreffer, slager, hit
SITATER
  • [Johan] Halvorsens «Østerdalsmarsj» er en træffer
     (Edvard Grieg Dagbøker 111)
  • jeg [gadd] ikke spille mine sedvanlige treffere av Bach og Mendelssohn
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 73 1936)
  • 3 treffere i Cappelens bibliotek for kultur og natur
     (Aftenposten 1934/541/6/3)
  • en rekke treffere [av Brahms, Liszt og Strauss]
     (Nationen 1939/96/2/7)