Det Norske Akademis Ordbok

tre

Likt stavede oppslagsord
tre 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; treet, trær
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
treet
ubestemt form flertall
trær
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tre:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt tré
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
botanikk
 plante med forvedede skudd og gjennomgående (hoved)stamme med grener og vekst i hele levetiden
1.1 
i faste, oftest bibelske, formuleringer som symbol på menneske
1.2 
som symbol på bestemte krefter, et bestemt fenomen e.l.
2 
overført
 noe som har forgrenet struktur lik et tre
2.1 
figur, illustrasjon, diagram med en struktur av forgrenede linjer som representerer visse prosesser eller relasjoner
3 
ved i stamme, grener eller røtter av tre (brukt som materiale)
3.1 
i billedlige formuleringer som uttrykk for livløshet, ufølsomhet, stivhet e.l.
4 
mest litterært, bibelspråk
 oppreist stokk, påle, trestang (til bestemt bruk)
5 
(kort, flatt) avhugget eller avsaget trestykke
6 
oftest som sisteledd i sammensetninger
 redskap, gjenstand laget av tre
6.1 
dialektalt
 fat, kar, tønne e.l. av (uthulet) tre
7 
som annetledd i nedsettende betegnelse for person, især kvinne
1 
botanikk
 plante med forvedede skudd og gjennomgående (hoved)stamme med grener og vekst i hele levetiden
 | jf. plante, busk og sammensetninger som bartre, løvtre, frukttre og rosentre
EKSEMPLER
  • hugge et tre
  • felle trær
SITATER
  • trær og busker
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 172 1896)
  • træet stod færdigt med blad og med knop
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 40)
  • [der] kaster sig paa træets top en talrig smaafuglsværm
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 30)
  • en lav, graaprikket himmel, som ligger lige nedpaa trærne
     (Alexander L. Kielland Sne 2 1886)
  • i vort land er et gammelt træ en sjeldenhed
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 27)
  • [geitved er en] sterkt grenet busk, sjeldnere et litet tre
     (Maal og Minne 1936/17)
  • maten klar, treet tent
     (Linn Ullmann De urolige 334 2015)
     | juletreet
  • du veit du ikke skal sitte under trær når det tordner?
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 67)
UTTRYKK
ta midt på treet
innta et standpunkt, velge en løsning midt mellom (to) ytterliggående, motsatte synspunkter, standpunkter e.l.
midt på treet
middels
; middelmådig
; gjennomsnittlig
  • takk som spør, sier Fvonk, nei det går litt sånn midt på treet
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
ikke vokse på trær
ikke være lett å finne, få tak i
; ikke være vanlig
  • hurra! Sligt vidne vokser ikke på træerne!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 238)
  • ledige hus vokser ikke på trær i disse tider
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 150 2001)
  • dyktige politiske spaltister vokser ikke på trær
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 413 2003)
ikke se skogen for bare trær
se skog
ingen trær vokser inn i himmelen
se himmel
1.1 
i faste, oftest bibelske, formuleringer som symbol på menneske
SITATER
  • treet kjennes på frukten
     (Matt 12,33)
  • for et tre finnes håp: Blir det felt, vokser det opp igjen
     (Job 14,7)
  • der er nogen, som står for fald; øksen ligger ved roden af træet
     (Henrik Ibsen De unges forbund 152 1874)
     | etter Matt 3,10
  • strengt vejr gjør krogede trær
     (Jonas Lie Gaa paa! 314 1882)
  • jf. skuespilltittelen
     
    For træet er der haab
     | Nils Kjær 1917
1.2 
som symbol på bestemte krefter, et bestemt fenomen e.l.
SITATER
  • hint rige, som grundlagdes på kundskabens træ
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 124 1873)
  • parlamentarismens træ skygger over landene
     (Gunnar Heiberg Pariserbreve 169 1900)
UTTRYKK
livets tre
 | livsens tre
se liv
spise av kunnskapens tre
se kunnskap
2 
overført
 noe som har forgrenet struktur lik et tre
 | jf. livstre, bronkialtre
2.1 
figur, illustrasjon, diagram med en struktur av forgrenede linjer som representerer visse prosesser eller relasjoner
 | jf. beslutningstre, slektstre, stamtre, søketre, trebank
SITAT
  • de to franske forskerne tegner med mesterhånd opp for oss livets tre, utviklingens skiftende linjer
     (Lorentz Eckhoff En verden 31 1964)
UTTRYKK
syntaktisk tre
lingvistikk
 grafisk fremstilling av syntaktisk struktur hvor relasjonene mellom over- og underordnede ledd fremtrer som et system av forgrenede linjer
3 
ved i stamme, grener eller røtter av tre (brukt som materiale)
 | jf. furutre, eiketre, rosentre
EKSEMPLER
  • hardt tre
  • et hus av tre
  • skjære i tre
     | jf. treskjæring
SITATER
  • menneske, hva gjør vinstokken ulik alle andre trær, vinranken blant skogens trær?
     (Esek 15,2)
  • jeg har haardt træ at hugge i
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 2)
  • [hun] setter seg på setet som er av tre og ganske behagelig for baken
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
  • treet som suger opp i seg malingen, og som etter det tåler regn og vind og snø i mange år
     (Karl Ove Knausgård Om høsten 78 2015)
  • en dobbeltseng i mørkt tre
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 125 2018)
3.1 
i billedlige formuleringer som uttrykk for livløshet, ufølsomhet, stivhet e.l.
 | jf. tremann
SITATER
  • vand i hovedet og træ i armen
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 172)
  • just nu jeg tørsted efter en, hvis bryst ej var af træ og sten!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 219)
4 
mest litterært, bibelspråk
 oppreist stokk, påle, trestang (til bestemt bruk)
 | jf. maitre
SITATER
  • lad dem [dvs. Hamas menn] gjøre et træ istand, femti alen høit
     (Est 5,14 eldre oversettelse; 2011: en påle)
  • hint rige, der grundlagdes på korsets træ
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 124 1873)
5 
(kort, flatt) avhugget eller avsaget trestykke
 | jf. vedtre
6 
oftest som sisteledd i sammensetninger
 redskap, gjenstand laget av tre
 | jf. balltre, banketre, mangletre, hespetre, ermetre
6.1 
dialektalt
 fat, kar, tønne e.l. av (uthulet) tre
 | jf. regnvannstre, sirupstre, tønnetre
7 
som annetledd i nedsettende betegnelse for person, især kvinne
 | jf. snerpetre, hespetre, masetre