Det Norske Akademis Ordbok

transistor

transistor 
substantiv
BØYNINGen; transistoren, transistorer
UTTALE[transi´stor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk transistor, sammentrukket form av transer 'overføre' og resistor '(elektrisk) motstand'; i denne betydningen forkortet form av transistorradio
BETYDNING OG BRUK
elektronikk, fysikk
 elektrisk forsterkerelement med samme funksjon som et elektronrør
 | jf. base, emitter, kollektor
SITATER
  • man arbeider [i elektroniske maskiner] ikke lenger med radiorør, men med ørsmå transistorer
     (Dagbladet 1960/13/9/7)
  • la hver minste transistor bli stadig mer fullkommen
     (Helge Vatsend Drabantbydikt 29 1975)
  • [de] spilte så gnistene føk gjennom ledninger, transistorer og kondensatorer
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 76 1987)
muntlig, foreldet
 transistorradio
SITATER
  • dette må vel være verdens minste transistor
     (Alle kvinners blad 1960/29/2/1)
  • jeg kom drassende ned til badestranden med transistoren om skulderen
     (Stein Mehren Samtidsmuseet og andre tekster 148 1966)