Det Norske Akademis Ordbok

kollektor

kollektor 
substantiv
BØYNINGen; kollektoren, kollektorer
UTTALE[kåle´ktor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk collector, fra senlatin collector, til colligere 'samle'; jf. kollekt
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært, om utenlandske forhold
 person som samler, driver inn skatter, avgifter e.l.
 | jf. generalkollektor
2 
elektrisitet
 oppsamler
; strømsamler
2.1 
maskinteknikk
 ringer eller lameller forbundet med rotorviklingen i elektrisk maskin
3 
sonde e.l. til måling av elektrisitet i atmosfæren
SITAT
  • en radioaktiv kollektor
     (Naturen 1964/550)
4 
elektronikk
 en av de tre elektrodene i en transistor
 | jf. base, emitter