Det Norske Akademis Ordbok

emitter

emitter 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; emitteren, emittere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
emitteren
ubestemt form flertall
emittere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[emi´t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk emitter, avledet av emit; jf. emittere
BETYDNING OG BRUK
1 
fysikk, kjemi
 nuklide som sender ut radioaktiv stråling
2 
teknikk
 en av de tre elektrodene i en transistor
 | jf. base, kollektor