transfigurere
verb
MODERAT BOKMÅLtransfigurerte, transfigurert, transfigurering 
preteritum
transfigurerte
perfektum partisipp
transfigurert
verbalsubstantiv
transfigurering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transfigure:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin transfigurare, sammensatt av trans; se prefikset trans-; og figurare 'danne forme'; jf. tysk transfigurieren, fransk transfigurer
BETYDNING OG BRUK
1
omskape, omdanne til en annen (især høyere, vakrere) skikkelse
| jf. transfigurasjon
SITAT
-
hjulpet av en dansende lett, åndefri fantasi, ser vi dikteren transfigurere den ytre virkelighet