transfigurasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; transfigurasjonen, transfigurasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
transfigurasjonen
ubestemt form flertall
transfigurasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transfiguraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin transfiguratio (genitiv transfigurationis), verbalsubstantiv
til transfigurare; se transfigurere; jf. fransk, engelsk transfiguration, tysk Transfiguration
BETYDNING OG BRUK
1
forandring, forvandling til en annen (oftest vakrere)
skikkelse
SITATER
-
byer som er skapt av en dikters fantasi, som visjonære transfigurasjoner av det ordinære, det virkelige liv
-
jf.[Gunnar Heibergs kritikk er] transfigurasjon av verkets menneskelige ophav