transcendere
verb
MODERAT BOKMÅLtranscenderte, transcendert, transcendering 
preteritum
transcenderte
perfektum partisipp
transcendert
verbalsubstantiv
transcendering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transende:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin transcendere 'overstige', sammensatt av trans; se trans-, og scandere 'stige, klatre'; jf. tysk transzendieren, engelsk transcend, fransk transcender
BETYDNING OG BRUK
litterært
overskride (erfaringens grenser) (og heve seg opp til
et høyere, oversanselig plan)
SITATER
-
en guddomsidé som transcenderer denne jordiske eksistens
-
overskridelsen, dvs. anledningen til å transcendere egenkjærligheten eller selvdyrkelsen
-
av den lettere halleluja-stemningen på seminaret å dømme, … kan jeg ikke skjønne annet enn at flere kunne tenke seg litt transcenderende guru-sex(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)