Det Norske Akademis Ordbok

transcendere

transcendere 
verb
BØYNINGtranscenderte, transcendert, transcendering
UTTALE[transende:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin transcendere 'overstige', sammensatt av trans; se trans-, og scandere 'stige, klatre'; jf. tysk transzendieren, engelsk transcend, fransk transcender
BETYDNING OG BRUK
litterært
 overskride (erfaringens grenser) (og heve seg opp til et høyere, oversanselig plan)
SITATER
  • en guddomsidé som transcenderer denne jordiske eksistens
     (Daniel Haakonsen Skabelsen i Wergelands diktning 142 1951)
  • overskridelsen, dvs. anledningen til å transcendere egenkjærligheten eller selvdyrkelsen
     (Karin Gundersen Roland Barthes 12 1989)
  • av den lettere halleluja-stemningen på seminaret å dømme, … kan jeg ikke skjønne annet enn at flere kunne tenke seg litt transcenderende guru-sex
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)