koeffisient
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koeffisienten, koeffisienter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koeffisienten
ubestemt form flertall
koeffisienter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko-efisie´nt]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
matematikk, fysikk
(konstant) faktor eller tallverdi som en variabel størrelse
ganges med for å finne frem til en bestemt verdi, et bestemt resultat
e.l. (f.eks. 2 i 2x)
2
fysikk
tallmessig uttrykk for bestemt egenskap ved et stoff
3
kjemi
tall plassert foran et uttrykk i en reaksjonsligning (kjemisk ligning), som angir hvor mange partikler
(atomer, ioner eller molekyler) som tar del i reaksjonen
EKSEMPEL
-
i den kjemiske ligningen 2H2 + O2 → 2H2O er de store totallene koeffisienter