Det Norske Akademis Ordbok

koeffisient

koeffisient 
substantiv
BØYNINGen; koeffisienten, koeffisienter
UTTALE[ko-efisie´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til latin coefficiens 'medvirkende', av ko- og presens partisipp av efficere 'bevirke'
BETYDNING OG BRUK
1 
matematikk, fysikk
 (konstant) faktor eller tallverdi som en variabel størrelse ganges med for å finne frem til en bestemt verdi, et bestemt resultat e.l. (f.eks. 2 i 2x)
2 
fysikk
 tallmessig uttrykk for bestemt egenskap ved et stoff
 | jf. friksjonskoeffisient, utvidelseskoeffisient