Det Norske Akademis Ordbok

traktement

traktement 
substantiv
BØYNINGet; traktementet, traktementer
UTTALE[traktəma´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Traktament, fra middelalderlatin tractamentum, til latin tractare 'behandle'; jf. traktere og suffikset -ment
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 behandling
; medfart
SITATER
2 
det å traktere(s), beverte(s) med mat og/eller drikke
; servering
SITATER
  • ved traktementet efter auktionen var herr Røykeberg halvfuld
     (Peter Egge Inde i Fjordene 76 1920)
  • der [skulle] være jul og traktement
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 69 1929)
3 
(særlig god, velsmakende) mat og/eller drikke eller annet som man serverer, byr på ved spesielle anledninger
 | jf. servering
SITATER
  • som bedstemoders rare traktement
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 167)
  • [Stor-Ola] gjorde sig tilgode med eftasverden, julekost og traktement
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 218 1883)
  • lager mor din istand noget traktement til ham [presten]?
     (Hans Aanrud Fortællinger II 139 1923)
  • verten gjorde ingen undskyldning for traktementet, det var i sin orden
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 59 1935)
  • traktemanget var dårlig
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 180 1939)
  • omhyggelig utskrevne innbydelseskort med meny og traktement pent utskrevet
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 141 1964)
  • de ikke altfor mange gjestene fikk utmerket traktement på Victoria Hotel etter vielsen
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
3.1 
overført
 noe (uventet) som skjer
SITATER
  • han skal se, vi faar traktement
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 198 1879)
     | kraftig uvær, storm
  • det var Baumann og Schei som sørgede for traktementet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 24 1903)
     | skuddene som felte bjørnen