tradisjonalist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tradisjonalisten, tradisjonalister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tradisjonalisten
ubestemt form flertall
tradisjonalister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tradiʃonali´st]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk traditionalist, fransk traditionaliste; jf. tradisjon, tradisjonell og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som holder på, dyrker tradisjoner
; tilhenger av tradisjonalisme
SITATER
-
konflikten i Antigone – mellem statens usmidige lovapparat og en religiøs slektskjærlighet – hadde bevart all sin aktualitet for tradisjonalisten Barrès
-
når modernistene vil engasjere seg i sosialt arbeid, trekker tradisjonalistene seg tilbake(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)