Det Norske Akademis Ordbok

tradisjonalisme

tradisjonalisme 
substantiv
BØYNINGen; tradisjonalismen
UTTALE[tradiʃonali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk traditionalism, fransk traditionalisme; jf. tradisjon, tradisjonell og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
litterært
 sterk, bevisst tendens til å holde på tradisjon(er) (og stå imot nye synsmåter)
; retning, bevegelse som arbeider for å styrke, befeste tradisjonen
SITATER
  • tradisjonalismen i det feudale, klerikale Spania
     (Verden siden 1914 244)
  • [Gides] hovedinnvending mot tradisjonalismen er … at den binder, den stanser utviklingen
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 96 1928)
  • diktenes klassisisme eller tradisjonalisme, sammen med den tidvis arkaiserende stilen, er påfallende
     (Tore Rem Sin egen herre 305 2009)