tradisjonalisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tradisjonalismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tradisjonalismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tradiʃonali´smə]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk traditionalism, fransk traditionalisme; jf. tradisjon, tradisjonell og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
litterært
sterk, bevisst tendens til å holde på tradisjon(er) (og
stå imot nye synsmåter)
; retning, bevegelse som arbeider for å styrke, befeste
tradisjonen
SITATER
-
tradisjonalismen i det feudale, klerikale Spania(Verden siden 1914 244)
-
[Gides] hovedinnvending mot tradisjonalismen er … at den binder, den stanser utviklingen
-
diktenes klassisisme eller tradisjonalisme, sammen med den tidvis arkaiserende stilen, er påfallende(Tore Rem Sin egen herre 305 2009)