Det Norske Akademis Ordbok

trøstig

trøstig 
adjektiv
UTTALE[trø`sti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av trøst med suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
som ikke er redd
; rolig og tillitsfull
SITATER
  • kom, viv, nu kan vi trøstig gaa
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 317)
  • nu ser du så glad og trøstig ud
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 17 1872)
  • kom trøstig nærmere, lille blesserte krigsmand!
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 32 1895)
  • så gav han sig trøstig lykken ivold
     (Henrik Ibsen Digte 89 1875)
  • vær De trøstig –; vort lille samfund – det har sine støtter
     (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 211)
  • nu skilles jeg trøstig fra Dem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 312)
  • du kan trøstig lite paa det, at jeg vil dig vel
     (Sigrid Undset Kransen 201 1920)
  • hun hadde død modig og trøstig
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 248)
  • [han] læned sig trøstig forover på [bjelken]
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 161 1897)
som ikke nøler
SITATER
  • arbejd derfor trøstig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 336)
  • byg De kun trøstig jernbanen
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 152 1877)
  • slik er folket, at man trøstig byr det denslags fraser
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 37 1920)
  • han [fisker] trøstig paa samme plads
     (Gabriel Scott Kilden 168 1918)
  • de ringer ham ind og slaar ham i jærn, han retter sig trøstigt i knæerne
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 51 1904)
  • jeg kjørte trøstig helt opp til inngangsporten i den lille byen
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 231 1991)
2.1 
iherdig
SITATER
  • drikke vi trøstig den dyre most
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 163 1899)
  • Margaret hogg trøstig inn i fastfooden mens hun prøvde å ordne tankene sine
     (Kjersti Scheen Teppefall 48 1994)
sjelden
 trøstende
; oppmuntrende
; oppkvikkende
SITATER
  • jeg fortalte ham, saa trøstig jeg kunde, at han holdt sig inde under cur i sex maaneder
     (Jonas Lie Den Fremsynte 20 1873)
  • unde mig min lille, trøstige morgenblund
     (Jonas Lie Lindelin 201 1897)