Det Norske Akademis Ordbok

trøske

Likt stavede oppslagsord
trøske 
substantiv
BØYNINGen; trøsken
UTTALE[trø`skə]Uttale-veiledning
VARIANTtrøsk
ETYMOLOGI
muligens beslektet med frønnet, fråde og frosk; trolig samme ord som trøske
BETYDNING OG BRUK
råtten, morken, tørr ved, vanligvis brukt til å tenne opp med
; råtten og/eller ormstukket tre
; fausk
SITATER
  • du var der inne mellem trøsk og stubber
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 130)
  • nogen røde gnister [fra ildstålet] spratt ned i trøsken og fik den til at ulme
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 55 1911)
UTTRYKK
falle i trøske
1 
dialektalt
 morkne
; råtne
2 
dialektalt
 forfalle
; forsumpe
  • alting faar lov til rolig at falde i trøske
     (Morgenbladet 1901/799/1/4 Vilhelm Krag)