trøske
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trøsken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trøsken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trø`skə]
ETYMOLOGI
trolig samme ord som trøske
BETYDNING OG BRUK
medisin
hvitt belegg i munnens slimhinne, især pga. infeksjon
med trøskegjær
SITAT
-
barnet var sat bort til en kone i Telthusgaten, hvor det havde faat utslet og trøske i munden