fausk substantiv BØYNINGen; fausken genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall fausken UTTALE[fæusk] ETYMOLOGI av norrønt fauskr BETYDNING OG BRUK dialektalt ved som er råtnet eller gjennomgnagd av treorm ; trøske SITATER troldet røg og rendte mod stubbene, saa føsken føg (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 71) jeg er bare som fausk (Magnhild Haalke Åkfestet 112 1936) [stigen] er snart bare fausken (Magnhild Haalke Dagblinket 73 1937)
