Det Norske Akademis Ordbok

torturere

torturere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtorturerte, torturert, torturering
preteritum
torturerte
perfektum partisipp
torturert
verbalsubstantiv
torturering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tårture:´rə], [torture:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tortur; jf. fransk torturer
BETYDNING OG BRUK
utsette for tortur
; mishandle, særlig for å tvinge frem tilståelse eller presse ut informasjon
SITATER
  • folk som etter tyske politisoldaters eget utsagn har 2 års læretid i bare det å torturere
     (Norsk Tidend 1941/86/5/1)
  • tusener er blitt fengslet, torturert, deportert [av tyskerne]
     (Helge Krog 6te kolonne? 12 1946)
  • kineserne, såvidt jeg vet, pleide å torturere folk [med vanntortur]
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 81 1997)
  • telegrafisten Reidar Aarkvisla … var en av de første som kom i Rinnan-bandens søkelys. I begynnelsen av september ble han arrestert og torturert
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 226 2020)
UTTRYKK
torturere ut
sjelden
 tvinge ut under pine, smerte
overført
 plage
; pine
SITAT