Det Norske Akademis Ordbok

tortur

tortur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; torturen, torturer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
torturen
ubestemt form flertall
torturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tårtu:´r], [tortu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk torture, fra middelalderlatin tortura, av senlatin tortura, til latin torquere, se torkvere; jf. tysk Tortur
BETYDNING OG BRUK
1 
fysisk eller psykisk mishandling, især brukt (av politi, domstol, myndigheter) til å tvinge frem tilståelse eller informasjon
EKSEMPLER
  • bli utsatt for tortur
  • tilstå under tortur
  • i Norge ble tortur avskaffet i 1814
SITATER
  • [retten] gik over til lovlige tortur
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 144)
  • tysk tortur i norske fengsler
     (Norsk Tidend 1941/13/1/4–5)
  • [de ble] arrestert og var under tortur
     (Sigurd Hoel Møte ved milepelen 325 1947)
  • [de] som døde under tortur
     (Willy Brandt Krigen i Norge II 76 1945)
  • først etter lang tortur fikk jeg overbevist avhørslederne mine om at jeg umulig kunne ha vært i Oslo da Marthinsen ble drept
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • torturen representerer en fullstendig kollaps av troen på verden
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
  • i desember 1943 ble Ola Johan Brandstorp, R-4 i Milorgs Råd, arrestert og utsatt for tortur
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 258 2020)
2 
overført
 sterk åndelig pine, plage
EKSEMPEL
  • det var den rene tortur å høre på
SITATER
  • min datters sygdom spænder mig i værre tortur end pigen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 146)
  • for en tortur det var at skulle ha de fremmede menneskene gaaende indpaa sig
     (Sigrid Undset Vaaren 203–204 1914)
  • hun skulle lære meg selvdisiplin. Det var tortur
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)