topphjelm substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd topp BETYDNING OG BRUK 1 om forhold i middelalderen hjelm som går opp i en spiss og dekker hodet og ansiktet med åpninger for øynene 2 heraldikk topphjelm i adelig våpen | jf. hjelm
