morfem
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; morfemet, morfemer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
morfemet
ubestemt form flertall
morfemer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mårfe:´m]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
(ethvert) språkelement (bøyningsendelse, ord, trykk, ordstilling
m.m.) som tjener til å uttrykke et grammatikalsk forhold
2
språkvitenskap
minste meningsbærende element i et ord
| jf. morfologi
EKSEMPLER
-
ordet «kaninen» består av morfemene «kanin» og «-en»
-
rotmorfemer er morfemer som selv utgjør et ord, for eksempel «and»
SITAT
-
morfemer vil si typer av morfer som lar seg identifisere