Det Norske Akademis Ordbok

dur

Likt stavede oppslagsord
dur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; duren
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
duren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til dure
BETYDNING OG BRUK
durende (sterk og dyp, ensformig, vedholdende) lyd
SITATER
  • fjeldfossens dæmpede dur
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 93)
  • hører I duren af Hafsfjordsgnyet?
     (Henrik Ibsen Digte 197 1875)
  • vindens taslen og duret i skorstenen blev for hans hørsel som fjern, dyssende sang
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 40)
  • der lyder dur av træg salmesang
     (Hans E. Kinck Driftekaren 224 1908)
  • vi blir øre av den dur av ord som vi saa gjerne lar suse os om ørene
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 5)
  • de hører [prestens] ord som en dur
     (Johan Bojer Samlede verker IV 144)
  • [legpredikanten] hadde lekset så op for ham, når han kom til sengs efter en turing. Nu hadde han riktig fått dur på kverna
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 114 1929)
  • togets jevne dur er som balsam for sjelen
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 109 2016)