Det Norske Akademis Ordbok

dur

Likt stavede oppslagsord
dur 
substantiv
BØYNINGen; duren, durer
UTTALE[du:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Dur, fra latin durus 'hard'; se for øvrig moll
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 durtoneart
; durskala
 | jf. toneart
EKSEMPLER
  • melodien går i dur
  • A-dur
SITATER
  • [scherzoen] har en sorgmunter skimring mellom dur og moll
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • naturen her og naturen vestenfjelds – forskjellige som dur og moll
     (Arne Garborg Trætte Mænd 197 1891)
  • overført
     
    kollisjoner mellom duren fra de inntrengende og stuens moll
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 108 1949)
UTTRYKK
i samme dur
 | i den dur(en)
overført, påvirket av dur
 på samme ensformige måte
  • alt gikk i samme dur
  • diktet hadde rimord som «hjerte» og «smerte» og så videre i den dur
  • veiret gik i samme dur næsten hele tiden
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 448 1903)
  • de lokale har inntrykk av oss som en slags folkehøyskole eller noe i den duren
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
2 
litterært
 klangpreg som uttrykker livsglad, ubekymret (sinns)stemning
 | til forskjell fra moll
SITAT
  • [løven] i moll maa klynke, som brølte før i dur
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 349)