Det Norske Akademis Ordbok

embetsmann

embetsmann 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
person som innehar et offentlig embete, nå bare i statens tjeneste
 | til forskjell fra tjenestemann
EKSEMPEL
  • mange av arbeidstagerne i departementene er formelt ansatt som embetsmenn
SITATER
  • alle byens sager er lidt efter lidt kommet i hænderne paa en flok embedsmænd
     (Henrik Ibsen En folkefiende 49 1882)
  • hvem kalder du de bedre? Nogle storsnudede embedsmænd
     (Henrik Ibsen De unges forbund 88 1874)
  • embetsmennene … hadde hverken midler eller tid til å breie seg som det gamle kjøpmannspatrisiatet
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 7 1998)
  • ekspedisjonssjef Roemcke betraktes som den mest innflytelsesrike embedsmann i departementene
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • professorer ansatt etter 1989 [er] ikke lenger … embetsmenn, utnevnt av Kongen i statsråd
     (Morgenbladet 19.09.2014/24)
især om eldre forhold
 person som innehar et tillitsverv i en parlamentarisk forsamling, en sammenslutning, forening e.l.
SITAT
  • da stortinget var ferdig med fullmaktsdebatten foretokes valg paa en embedsmann
     (Nationen 1931/20/1/1)
dialektalt
 person (mann) som har et verv i et gjestebud på landet
 | jf. embetsfolk
om middelalderforhold
 tysk håndverker i Bergen som hørte til et av de fem laugene (nedertysk de fif amten)
4.1 
håndverker med borgerskap og yrkesmessige rettigheter i en by
SITAT
om forhold i norrøn tid
 tjenestemann
SITAT
bibelspråk, foreldet
 tjener