tjatte
verb
MODERAT BOKMÅLtjattet, tjattet, tjatting 
preteritum
tjattet
perfektum partisipp
tjattet
verbalsubstantiv
tjatting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ça`t:ə]
ETYMOLOGI
trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
slå lett (med et lite smell)
; daske
2
sjelden
røre, rote (i væske, noe bløtt) med klaskende, klissende
lyd
SITAT
-
[reven] stod med snuten begjærlig tjattet ned i den tykke gule egvæske