Det Norske Akademis Ordbok

skvatre

skvatre 
verb
MODERAT BOKMÅLskvatret, skvatret, skvatring
preteritum
skvatret
perfektum partisipp
skvatret
verbalsubstantiv
skvatring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skva`trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
om fugler, særlig om skjære, trost
 skratte
SITATER
  • «Kikiki!» skvatrede en skjære
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 432)
  • inde i granholtet bag ham skvatrede trosten
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 199)
  • hundre spurver kvittret og skvattret
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 61)
  • en intens skvatring av spurv
     (Johan Borgen Lillelord 237 1955)
  • de skvatrende skjærer … og de skoggerleende ravner i naturen … har liten likhet med de nydelig talende fuglene i fablene
     (Alf Christensen Paul Valéry 354–355 1952)
  • kanskje hørte de dødsfuglen med de sorte vinger og de brune glassøyne skvatre hest
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 24 1954)
  • skjærene … skvatret og smattet og jaget hverandre flokkevis
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 248 1988)
  • overført
     
    kvinner alle vegne, kvinner med nikkende sukkertopper, ropende, skvatrende
     (Johan Borgen Vi har ham nå 119 1957)
  • skjæra er en snakkesalig fugl, den skvatrer
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 199 2022)
1.1 
om menneske
 sette i små skrik
SITAT
  • [hun] skvatred og skvat unda for mandfolk
     (Hans Aanrud Fortællinger II 74 1923)
1.2 
især om gresshoppe
 pipe
; rikse
SITATER
2 
om vann
 skvulpe
; skvalpe
SITAT
  • smaabølgene skvatrer og skvulper utmed tangstrændene
     (Per Mork Høstbrand 78 1918)