Det Norske Akademis Ordbok

karbid

karbid 
substantiv
BØYNINGet; karbidet, karbider
UTTALE[karbi:´d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Karbid, engelsk carbide; nydannelse til latin carbo 'karbon'; jf. suffikset -id
BETYDNING OG BRUK
1 
kjemi
 forbindelse karbon og et annet grunnstoff, som i fast form ikke danner molekylgitter