Det Norske Akademis Ordbok

titan

Likt stavede oppslagsord
titan 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; titanen, titaner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
titanen
ubestemt form flertall
titaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tita:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra latin Titan, Titanus, fra gresk Titan, navn på gud i gresk mytologi
BETYDNING OG BRUK
1 
i gresk mytologi
 urvesen i gudeslekt som forsøkte å stjele makt fra de olympiske gudene, men ble nedkjempet
SITATER
  • det var som om en titan havde slynget et berg ud i verdenshavet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 156 1873)
  • Aither og Hemera … fik tolv barn, titanerne
     (A-magasinet 01.09.1927/24)
     | fra artikkelen «Zeus, gudernes herre»
  • [menneskene] viste sin takknemlighet overfor titanen
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 54 1999)
2 
person med mektige, overmenneskelige krefter og sterk lidenskap
; dominerende personlighet innenfor et (fag)område
 | jf. gigant, himmelstormer
SITATER
  • han lot oss til bunns forstå hvilken titan Brahms var
     (Nationen 1938/289/3/4)
  • dagens politikere er pygmeer forkledd som titaner
     (Torbjørn Færøvik India 142 1999)
     | jf. pygmé
  • [Ibsen] lot seg hylle som nasjonens dikteriske titan
     (Helge Rønning Den umulige friheten 249 2006)