Det Norske Akademis Ordbok

tine

Likt stavede oppslagsord
tine 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtinte / tinet, tint / tinet, tining
preteritum
tinte / tinet
perfektum partisipp
tint / tinet
verbalsubstantiv
tining
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þíðna; jf. tien
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
intransitivt, især om snø, is
 gå over i væskeform
; smelte
; bråne
1.1 
om noe frosset
 ved varme få (tilbake) sin opprinnelige (bløte) konsistens
1.2 
overført, om hardhet, tross e.l.
 smelte
1.3 
overført, om person
 igjen bli vennlig, meddelsom, munter, lys til sinns
2 
transitivt
 smelte (snø, is)
2.1 
ved varme bringe normal åpning i (noe tilfrosset)
2.2 
ved varme bringe (noe stivfrosset) tilbake til opprinnelig (bløt) konsistens
2.3 
overført
 smelte (hardhet, tross e.l.)
2.3.1 
gjøre (person) mildere stemt, mer meddelsom, omgjengelig, munter e.l.
1 
intransitivt, især om snø, is
 gå over i væskeform
; smelte
; bråne
EKSEMPLER
  • snøen tinte så smått i sørhellingene
  • isen tiner
SITATER
  • [det begynner] at tine og grønnes i fjeldbeiterne
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 174)
  • snøen har begynt å tine i husveggen
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
  • isperlene i håret, på øyenbrynene og langs kanten av anorakken, begynner å tine
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
UTTRYKK
tine bort/av
avtine
 | jf. avise
  • trekk ut kontakten så vi får tinet av [kjøleskapet]
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
1.1 
om noe frosset
 ved varme få (tilbake) sin opprinnelige (bløte) konsistens
EKSEMPEL
  • tinet mark
SITATER
  • lukten av tint hundebæsj og råtten snø
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 49 1987)
  • [briksene] egner seg ypperlig til frysing og tiner på noen få minutter
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
1.2 
overført, om hardhet, tross e.l.
 smelte
SITAT
  • blev de myke og tryglet om naade, skulde hun være saa snil, at vondskapen tinte av dem
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 82 1915)
1.3 
overført, om person
 igjen bli vennlig, meddelsom, munter, lys til sinns
SITAT
  • læstadianere og flyttsamer snakker ikke om følelser. Hun vil tine etter hvert
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
UTTRYKK
tine opp
bli mer omgjengelig, munter o.l.
 | jf. tø opp
  • han pleier å tine opp utpå kvelden
  • stå ej der, som om De frøs! Se så! Tin op!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 17)
2 
transitivt
 smelte (snø, is)
SITATER
  • [få] snø tinet på kjelen
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 51 1929)
  • [vi] tiner snø for å få vann
     (Fædrelandsvennen 08.11.2016/4)
2.1 
ved varme bringe normal åpning i (noe tilfrosset)
EKSEMPEL
  • tine frosne vannrør
2.2 
ved varme bringe (noe stivfrosset) tilbake til opprinnelig (bløt) konsistens
EKSEMPEL
  • tine frosne matvarer
SITATER
  • var det svært kaldt, måtte seletøyet til hestene også tas inn for å tines
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • hun er i gang med å tine elgsteken i mikrobølgeovnen
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
  • jf.
     
    varmen fra vedovnen har endelig begynt å tine den rå luften her inne
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
UTTRYKK
tine opp
få til å tø
  • tine op en frossen pose
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 61 1897)
  • Elin hadde tint opp skillingsboller fra fryseren
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
2.3 
overført
 smelte (hardhet, tross e.l.)
SITATER
  • da kan du folkets jøkelhjerter tine
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 391)
  • Bernt kunne tine et lensmannshjerte
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • Eva fyrte løs et smil som kunne tine et herdet kelnerhjerte
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
2.3.1 
gjøre (person) mildere stemt, mer meddelsom, omgjengelig, munter e.l.
SITATER
  • hun kunde [ikke] tine op husfruen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 42 1925)
  • Lucas hadde vært sjenert, men Lavrans klarte å få ham til å tine forholdsvis raskt
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)