tø - Det Norske Akademis ordbok

tø

verb

MODERAT BOKMÅLtør, tødde, tødd, tøing

presens

tør

preteritum

tødde

perfektum partisipp

tødd

verbalsubstantiv

tøing

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[tø:]

ETYMOLOGI

av norrønt þeyja, jf. dansk tø

BETYDNING OG BRUK

gå over fra frost til mildvær

; være mildvær

1.1

om is eller særlig snø

smelte, tine (i mildvær, under vårvarme)

SITATER

det tøde i fjældene og grønnedes paa ageren

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 214)
sneen begyndte at tø

(Otto Sverdrup Nyt Land I 102 1903)
[sommeren] har tøet op de tunge vinterminder [snøfonnene]

(Kristian Elster Samlede Skrifter II 174)

1.2

om islagt vann, sjø, især med opp

bli åpen, gå opp (særlig under vårsmeltning)

| jf. opptø

1.3

litterært, om noe (stiv)frosset

tine

SITATER

han skal dø med tøet kropp

(Henrik Ibsen Samlede verker V 484)
tø dig op igjen ved ilden og et horn øl

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 62)

overført

UTTRYKK

tø opp

om person, følelser

bli, gjøre mer positivt innstilt eller vennligere

hans harmonier tøede mig ganske op

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 42)
så snart han hørte, at broderen led ondt, tøede hjertet op

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 239)
sangen har varme, og derfor den bryder stivhed og frost, så det tø’r i dit sinn

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 84)
bare du kom ind i stuen, saa tødde jeg op indvendig

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 267)
steken gjorde sit, den og, til at tø ham op

(Peter Egge Inde i Fjordene 50 1920)
[han var] tydelig stolt over å ha fått tødd henne opp

(Bernhard Borge Skjult mønster 10 1950)
det kosta meg en halv flaske whisky å få ham til å tø opp

(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
de tør opp. Blikkene glir mindre anstrengt, en og annen kommentar faller

(Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 215 2005)
det virket som Sørensen hadde tødd opp når praten gikk inn på barna hans

(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)