tien adjektiv MODERAT BOKMÅLtient nøytrum tient FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ti:`ən] ETYMOLOGI av norrønt þidinn; jf. tine (verb) BETYDNING OG BRUK dialektalt, om jord, mark ikke frossen ; opptødd SITAT [det var] tien jord saa de slap at hakke i tæle (Knut Hamsun Rosa 276 1908)
