Det Norske Akademis Ordbok

bråne

bråne 
verb
MODERAT BOKMÅLbrånet, brånet, bråning
preteritum
brånet
perfektum partisipp
brånet
verbalsubstantiv
bråning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brå:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bráðna; avledet av brå
BETYDNING OG BRUK
1 
om snø, is
 smelte
; oppløses
SITATER
  • isen braanede under solstikket
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 39 1883)
  • i fjeldene bråner den tunge sne
     (Arnulf Øverland Brød og vin 140 1924)
  • der lagde sneen sig sist om høsten, der brånede det også først om våren
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 85)
  • bækkene sprang nedover i braanende sne
     (Sigrid Undset Kransen 54 1920)
  • dalen laa i en damp av braanende sne
     (Sigrid Undset Kransen 298 1920)
  • sneen braanet og skinnet som sølv; der var bare brune flekker alt i solheldingen
     (Sigrid Undset Korset 286 1922)
  • på berget bråner nå is og sne
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
1.1 
ved varme få til å gå over fra en (mer) fast til en (mer) flytende tilstand
SITATER
  • [solen] bråner snøen
     (Laila Stien Noveller i utvalg 19 1996)
  • i dag tidlig måtte han bråne snø for å få vasket seg og laget kaffe
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
2 
overført
 gradvis forsvinne
; smelte
SITAT
  • det braanet i Elses sind som av en vaar under disse moderlige sysler
     (Johan Frederik Vinsnes Skala 198 1918)