time
verb
MODERAT BOKMÅLtimet, timet, timing 
preteritum
timet
perfektum partisipp
timet
verbalsubstantiv
timing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tai:`mə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
innstille på samme tid som noe annet
; innstille til riktig eller korrekt tid
EKSEMPEL
-
time klokkene i huset
UTTRYKK
time opp
sjelden
øke kjørehastigheten for
-
kjøretøyene er kanskje … «timet» opp slik at de går enda fortere [enn 50–60 km i timen](Aftenposten 1963/355/12/7)
2
beregne, fastsette tidspunkt for noe i forhold til noe
annet som det er avhengig av, blir påvirket av e.l.
SITATER
-
det er klart at sakenes behandling i departementet ikke blir «timet» etter hvorvidt sakene foreligger i Stortinget, sa [statsråd Bratteli](Dagbladet 1954/42/14/5)
-
en lyn-lunsj som er «timet» på sekundet(Dagbladet 1958/176/16/2)
-
styrene får langt bedre anledning til å time emisjonen etter forholdene på aksjemarkedet(Farmand 1971/17/87/1)
-
moroa består i at innfallene er godt timet og at spøken forfølges lengre enn halvveis(Dagbladet 1971/84/13/6)
-
kjøp og salg og kontrahering var timet nøyaktig(Morgenbladet 1980/144/7/4)
-
[jeg] trodde jeg timet taklingen riktig(Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)