Det Norske Akademis Ordbok

tiltenke

tiltenke 
verb
BØYNINGtiltenkte, tiltenkt
ETYMOLOGI
annet ledd tenke
BETYDNING OG BRUK
1 
med indirekte objekt, særlig i perfektum partisipp
 bestemme eller forestille seg at noen eller noe skal ha noe, gjøre noe
; esle
SITATER
  • [hun] spurgte, om det var hende, han havde tiltænkt stolen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 15)
  • [et] blik, der egentlig var tiltænkt den gamle
     (Alexander L. Kielland Novelletter 121 1879)
  • i passiv
     
    jeg er tiltenkt rollen som frontfigur [i bandet]
     (Jon Refsdal Moe Rant 1 47 2017)
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
tiltenkt
 intendert
; tilsiktet
SITAT
  • sangnummeret [hadde] nok ikke … hatt den tiltenkte effekt
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 101 1999)
2 
sjelden
 få i stand gjennom tenkning (og ikke gjennom praksis)
SITAT
  • det er en pasifisme som i første rekke er en tiltenkt opfatning, en overbevisning grunnet på lesning og tenkning
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 130 1933)