Det Norske Akademis Ordbok

intendere

intendere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLintenderte, intendert, intendering
preteritum
intenderte
perfektum partisipp
intendert
verbalsubstantiv
intendering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intende:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk intendieren, fra latin intendere 'rette mot, ha til hensikt'; jf. in- og tendere; se også intendert
BETYDNING OG BRUK
ha til hensikt eller ha som formål
; arbeide mot
; planlegge
; tilsikte
SITATER
  • det er ikke slik at den som ikke intenderer å snakke til flere enn «den interesserte offentligheten» … per definisjon ikke snakker tabloid
     (Samtiden 2002/nr. 3 LBK Espen Søbye)
  • her var det intet intendantur, for her var intet å intendere
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)