Det Norske Akademis Ordbok

esle

esle 
verb
BØYNINGeslet, eslet, esling
UTTALE[e`slə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ætla
BETYDNING OG BRUK
1 
ha til hensikt
; tenke
; akte
EKSEMPLER
  • han eslet seg til byen
  • det jeg hadde eslet å si
SITATER
  • refleksivt
     
    han har eslet sig over til klipfiskbergene
     (Knut Hamsun Rosa 28 1908)
  • refleksivt
     
    Johan Vargdalen eslet seg ned til krambua ved Seterstøa i Odalen
     (Hans Børli Tusseleiken 42 1987)
2 
tiltenke
; bestemme (for, til)
EKSEMPEL
  • bestemoren eslet henne et armbånd
SITATER
  • en sort kjole, som var eslet højstkommanderende
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 552)
  • det grønneste [Mattis] fant i kaalhaven, var en grøn kjole, som kjærringen havde æslet sønnekonen sin
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 136)
  • stæren vidste strax at kassen var eslet til bolig for ham
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 4 1852)
  • han som var æslet til å raade over mænd!
     (Sigrid Undset Kransen 229 1920)
  • intet hadde han maktet av det han i sin ungdommelige iver hadde følt seg eslet til
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 152 1990)
  • en person som viste seg å være eslet til å bli konge
     (Ketil Bjørnstad Veien til Dhaka 248 1997)
  • myndighetene eslet ham til å bli «kommissarisk formann» i Forfatterforeningen
     (Nils Johan Ringdal Ordenes pris 189 1993)
3 
la være (igjen)
EKSEMPEL
  • du får esle (igjen) litt til meg
SITAT