Det Norske Akademis Ordbok

tilgivelse

tilgivelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tilgivelsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilgivelsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tilji:´v(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilgive (eldre form av tilgi), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å tilgi eller bli tilgitt
 | jf. forlatelse, absolusjon
EKSEMPLER
  • be om tilgivelse
  • få tilgivelse (for noe)
SITATER
  • få tilgivelse for syndene
     (Apg 2,38)
  • tilgiv andre, staar der, saa kan du selv vente tilgivelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 25)
  • ha’ tilgivelse for en fejlende
     (Henrik Ibsen Vildanden 166 1884)
  • den forbrydelse, som der ingen tilgivelse er for
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 132 1896)
  • han snakket med presten, fortalte om noen synder og fikk tilgivelse
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)