Det Norske Akademis Ordbok

tidsforhold

7 treff

  • hjelpeverb

    substantiv ett av en mindre gruppe verb som i forbindelse med en infinitt form av et annet verb (hovedverb) danner dette verbets sammensatte tider og som uttrykker tidsforhold, diatese eller mod...
  • sanntid

    substantiv tidsforhold hvor en begivenhet eller prosess oppleves eller registreres samtidig med at den finner sted, dvs. (nesten) uten forsinkelse ...
  • parallell

    adjektiv som ikke skjærer hverandre når de forlenges, samtidig som danner et sidestykke, ...
  • temporalitet

    substantiv karakter, preg med hensyn til tid, tidsforhold (kronologiske forhold) ...
  • foran

    adverb, preposisjon på forsiden, føre, ovenfor (i en tekst), overfor jf. for, på forsiden avfremfor, ved innledningen til, på forsiden av (noe) for, ...
  • ende

    substantiv linje, flate eller punkt (og nærmeste stykke) som avgrenser noe i dets lengderetning, en(hver) av de (to) ytterste (og smaleste) delene av noe, bakdel, tau, især kort styk...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...

Viser treff 1 til 7 av 7 totalt