Det Norske Akademis Ordbok

temporalitet

temporalitet 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; temporaliteten, temporaliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
temporaliteten
ubestemt form flertall
temporaliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[temporalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin temporalitas (genitiv temporalitatis) 'forgjengelighet', avledet av latin temporalis; se temporal; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
karakter, preg med hensyn til tid, tidsforhold (kronologiske forhold)
SITATER
  • [Georges] Bataille insisterer på at det poetiske språkets temporalitet er særegen, for så vidt som poesi innebærer en oppheving av de temporale kategoriene fortid, nåtid og framtid i en ny, utopisk-mytisk atemporal kategori, hvor alle tidsplan flyter sammen
     (Per Buvik Poesiens skandale 72 1996)
  • tegningene med deres tilhørende utstyr danner tekstlige felt som motvirker eller motsetter seg fortellingens temporalitet
     (Vinduet 2006/nr. 4/57)
  • [den] nære forbindelsen mellom fortid, samtid og fremtid [i bevisstheten, i tenkemåten] forsvinner med utviklingen av en ny forståelse av temporalitet på 1700- og 1800-tallet
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 91 2013)
  • å utforske andre temporaliteter enn dem som er gjengse i kunstfeltet
     (Morgenbladet 10.09.2016/24–25)
  • traumets temporalitet, en opplevelse som ikke kan fattes mens den pågår, men som fortsetter å hjemsøke den overlevende i etterkant
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 2021/764)