Det Norske Akademis Ordbok

baryton

baryton 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; barytonen, barytoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barytonen
ubestemt form flertall
barytoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba´r:itån], [ba´r:ytån]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Baryton, fransk baryton, fra italiensk baritono, fra gresk barytonos, grunnbetydning 'som gir dyp tone', sammensatt av barys 'tung' og tonos 'tone'
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 mannsstemme mellom tenor og bass
SITATER
2 
musikk
 sanger med baryton
SITAT
3 
musikk
 gambe- og cellolignende seks- eller syvstrenget strykeinstrument på 1600 og 1700-tallet, med et større antall understrenger (resonansstrenger) av metall
4 
musikk, muntlig
 barytonhorn eller eufonium
EKSEMPEL
  • hun spilte baryton i skolekorpset
     | eufonium
5 
musikk, muntlig
 barytonsaksofon
SITAT
  • Gerry Mulligan på baryton
     (Morgenposten 28.02.1961/4)