Det Norske Akademis Ordbok

baryton

baryton 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; barytonen, barytoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barytonen
ubestemt form flertall
barytoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba´r:itån], [ba´r:ytån]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Baryton, fransk baryton, fra italiensk baritono, fra gresk barytonos, grunnbetydning 'som gir dyp tone', sammensatt av barys 'tung' og tonos 'tone'
BETYDNING OG BRUK
særlig musikk
 mannlig (sang)stemme mellom tenor og bass
SITATER
  • [han] stemte i med sin baryton
     (Bjørg Vik Små nøkler, store rom 28 1988)
  • tidligere hadde barytonen ikke vært skilt fra bassen
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 85 1999)
  • kapteinens avslappede baryton melder om fine flyforhold og pent vær i Frankfurt
     (Lars Elling Nei, dette husker vi 149 2025)
musikk
 sanger med baryton
SITAT
musikk
 gambe- og cellolignende seks- eller syvstrenget strykeinstrument på 1600 og 1700-tallet, med et større antall understrenger (resonansstrenger) av metall
musikk, muntlig
EKSEMPEL
  • hun spilte baryton i skolekorpset
     | eufonium
musikk, muntlig
SITAT
  • Gerry Mulligan på baryton
     (Morgenposten 28.02.1961/4)