Det Norske Akademis Ordbok

temmelig

Likt stavede oppslagsord
temmelig 
adjektiv, adverb
Informasjon
BØYNINGtemmelig
nøytrum
temmelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te`m:əli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk temelīk (adjektiv) 'passende'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, som adjektiv
 ganske stor
; ganske betydelig
; ikke liten
SITATER
som gradsadverb
 i ikke liten grad
; ganske
; nokså
SITATER
  • sjøen [gikk] temmelig høi
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 69 1865)
  • [han] havde ord for at være temmelig dum
     (Alexander L. Kielland Fortuna 52 1884)
  • han var høj og temmelig kraftig bygget
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 39)
  • han kom til Aker temmelig sent næste kveld
     (Sigrid Undset Husfrue 460 1921)
  • sant å si levde vi temmelig stramt og sparsommelig
     (Dag Solstad Roman 1987 39 1987)
  • ingen syntes det var noe rart at han hadde vært borte om formiddagen, for natta før hadde vært temmelig fuktig
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 116 1992)
UTTRYKK
temmelig godt
skolevesen, som karakterbetegnelse, om eldre forhold
 mellomgod ståkarakter, mellom nogen og meget
 | forkortet T
så temmelig
i ganske sterk grad
; praktisk talt
  • han er visst allerede så temmelig bunden
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 75 1895)
  • naa primer du saa temmelig
     (Sfinx Vi og Voreses 27 1899)
  • kaalrabi og næper er … saa temmelig aarsikre
     (Nils Collett Vogt Smaa breve fra Finmarken 19 1918)
  • det er jo saa temmelig sommer
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 205)