utemmelig
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ute´m:(ə)li]
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden, om dyr
som ikke kan gjøres tam
2
som ikke lar seg kontrollere, tøyle
SITATER
-
du viltre, utæmmelige natur
-
en utæmmelig lyst
-
ennå kunne han kjenne den utemmelige galskapen som hadde ført ham rett inn i armene hennes