Det Norske Akademis Ordbok

telling

telling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tellingen, tellinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tellingen
ubestemt form flertall
tellinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til telle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å telle
; det at noe telles
; sammenregning
 | jf. folketelling, varetelling
SITAT
  • folketellingene … gir tilsynelatende klar beskjed om størrelsen på den samiske befolkningen fra telling til telling
     (Astri Andresen et al. (red.) Samenes historie fra 1751 til 2010 33 2021)
UTTRYKK
komme ut av tellingen
 | miste tellingen
glemme hvilket tall man er kommet til når man teller, regner (pga. avbrytelse e.l.)
2 
det at dommeren i en boksekamp teller høyt til ti når en bokser har blitt slått i gulvet, for å markere fristen han eller hun har til å fortsette kampen
EKSEMPLER
  • vinne på telling
  • gå ned for full telling
     | bli svimeslått
UTTRYKK
ta telling
1 
bli slått i bakken med slik kraft at man blir liggende noen sekunder
  • bokseren, skihopperen, fotballspilleren falt i bakken og tok telling
  • det oppstod visst noe håndgemeng og Steve tok telling
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
2 
overført
 ta en hvilepause
nede for telling
se nede